Denne artikkelen, skrevet av P. Qvistgaard, tidligere formann i NLRK er sakset fra 4WD nr. 7/95, og er skrevet i anledning NLRKs 20 års jubileum i 1995. Endel av informasjonen som står her er derfor noe utdatert.
Land-Rover'en ble skapt i frustrasjon! I frustrasjon over at sjefdesigner Maurice Wilks gode gamle Jeep kløtsjet ut for godt. Nå var gode råd dyre i en vanskelig tid -og Wilks ville ikke gå glipp av neste års revejakt. For å stelle viltet og komme seg rundt på det enorme godset sitt, trengte han en «Off-Roader'er». Så han satte seg til tegnebrettet... Kloningen som de fleste kjenner til, så dagens lys. Med utgangspunkt i Jeep'ens vitale mål, motorkraft og utvekslingsforhold ble resultatet over all forventning. Et motstykke til «Der dritte rikes» landeplage. Bønder, eventyrere, landmålere, geologer og visergutter i ulendt terreng; alle måtte ha Land-Rover. En sokneprest sa engang under prøvekjøring: Hadde Land-Rover'en vært kjent på Moses tid, kunne han ha spart 40 års vandring i Sinai ørkenen -og med Range Rover's myke fjæring, hadde kanskje fortsatt de ti steintavler vært intakte...
OPPSTART - Med popularitet følger ofte tilbedelse og fanklubber. De første Land-Rover klubber dukket tidlig opp i hjemlandet. Resten av verden fulgte fort etter.
I Norge var det om ikke pålegg fra ordensmakten, så i hvert fall en politimann i Oslo, som tok initiativ til å starte Norsk LandRover klubb; nemlig Lars Olav Ramstad. Med bakgrunn fra politiet har Lars alltid vært effektiv og kompetent slik at lovens lange arm, fort fikk tak i andre likesinnede. Dette sammen med interessen for robuste og «ustoppelige» biler, var hovedsaken til at klubben raskt ekspanderte. Ubekreftede rykter har siden ville ha det til at Lars fra sin tjenestetid i UP under radarkontroller i 50 km soner (høyere soner gikk det ikke an å få til fartsovertredelser med L-R den gang) i Hallingdal tilbød uheldige eiere av 4-WD kjøretøyer, valget mellom forenklet forelegg eller medlemskap i NLRK. I forbindelse med 5 års jubileet siterte jeg Lars tilbakeblikk i 4WD nr. 16, 1980. 4WD ble nummerert fortløpende fra 1975. Den første lille spire til klubben ble sådd på Geilo påsken 1975. Der traff jeg Olav Reistad i ny L-R 109 diesel. Vi kom i snakk, utvekslet personalia og var enige om at våre biler var det likeste menneskeheten hadde konstruert. Like etter kjøpte Knut Holmen en - han hadde tidligere hatt L-R - en 109 diesel. Nå var vi blitt tre, og vi avtalte tur til Tjøme. Etter en vellykket tur ble vi enige om at det måtte være grunnlag for å få med flere L-R eiere. Salgssjef Haaland hos Oscar Skotvedt A/S ble kontaktet. Det var rette mannen. Han bladde gjennom sine salgslister, og med sikker kjennskap til kundene plukket han ut dem han trodde var de største entusiaster. Disse ble kontaktet, og nesten alle ville være med. Det ble innkalt til te på British Leyland høsten 1975. Alle som hadde sagt seg interesserte, møtte opp, og det var bred enighet om at en klubb skulle stiftes. Dermed var Norsk Land-Rover klubb et faktum. (Sitat slutt ). Selv søkte vi medlemskap i 1977 vel to år etter start p.g.a. en lei krøttersti fra riksveien og ned til huset. Den kostet i alt tre bilvrak fra 1970-77. Etter anskaffelse av Land-Rover ble utgiftene redusert til en stikkaksel i ny og ne.
GAMMEL KJÆRLIGHET - Det er oppsiktsvekkende at så mange av de «gamle» som ble medlem før 1980 fortsatt er aktivt med i klubben, og at 2. og til og med 3. generasjon nå er på vei inn. (Gammel kjærlighet ruster ikke). Lesten som L-R ble bygd over, og intensjonen, var å skape en enkel sliter, med gammel annerkjent teknologi. Enkel å vedlikeholde -uten bruk av sinnrike og kompliserte spesialverkøyer. Fri oss fra Samuraienes svarte bokser og intrigerte kretser. Det har alltid vært et kollegialt forhold og nært samarbeid mellom styret og medlemmene, eller omvendt . Medlemstallet startet med 18. I 1979 var det over 150, men ble samme år redusert til det halve. Den markerte nedgangen skyldes dannelsen av Off-Roaders Norway. Etter noen mindre interne diskusjoner valgte altså ca. halvparten av klubbens medlemmer dette året at skille lag. Årsaken hadde nok mest sitt utspring i at de yngre i klubben ønsket noe mer aggressiv terrengkjøring -og ikke minst; at disse medlemmer var i besiddelse av andre 4hjulstrekkere enn Land-Rover. Men som Lars selv nevner etterpå: «Vi har inntrykk av at vi sitter igjen med en mer ensartet medlemsmasse etter at ORN så dagens lys. Og i 1980 var medlemstallet igjen oppe i ca. 150.» I det forløpne tidsrom har medlems tallet variert en del. Fra 700-800 og opp mot 1000. Men med en markert synkende tendens når medlemsavgiften skal betales. Den kolliderer ofte med årsavgiften og ny winch.
ORGANISERING - Klubben var inntil 1993 , da den reviderte og desentraliserte modell ble vedtatt, ledet av et styre i Oslo. Styret besto av formann, nestformann, kasserer, sekretær og et styremedlem. Etter omorganiseringen er klubben foreløpig inndelt i 6 avdelinger på landsbasis, med ett hovedstyre sammensatt av medlemmer fra de forskjellige avdelingene. Kanskje en mer rettferdig ordning med det omfang klubben har i dag.
FORMENN GJENNOM TIDENE:
75-76 Lars Olav Ramstad.
76-77 Per Erik Anderson.
77-78 Kari Furuseth.
78-79 Per Høeg.
79-82 Lars Olav Ramstad.
82-83 Erik Winther Sørensen.
83-87 Peter Rehling Qvistgaard.
87-91 Eiliv Haakonsen.
91-93 Lars Hangaas,
93- Joost Bloemendaal.
REDAKTØRER:
75-82 Anne Mensen og Dag Anderson.
82-83 Bo Anderson og Lars Olav Ramstad
1983 Jon Tore Jacobsen.
84-88 Peter Rehling Qvistgaard.
88-90 Marianne Sælid.
91-93 Oddvar M. Brekke.
93-96 Dan-Ove Moberget
96- Gaute Handeland
Etter omorganiseringen har Joost Bloemendaal hatt det betydningsfulle og ansvarlige verv som «Landsfader». Alle andre medlemmer i styre, komiteer og utvalg gjennom årene har gjort en fantastisk innsats - noe som har vært med til å gjøre klubben til det den er i dag. Vi har ikke tid og kapasitet til å trekke fram den enkelte med navn og verv nå, men kanskje siden i en annen sammenheng. Det skal imidlertid ikke underslås at det har vært en del tordenskjol soldater.
4WD KLUBBLADET - 4WD har fulgt i foreningens kjølvann helt fra starten. Redaktører gjennom tidene har vært som tidligere nevnt. Aktuelle emner i bladet har vært: Teknikk, bilrelaterte nyheter, orienteringer, meldinger om møter og treffvirksomhet., kjøp og salgsannonser, leserbrev m.m. I det siste emne har vi vært forskånet for de helt store verbale slagsmål. Men godlynt mobbing og morsom sjikane har ikke vært til å unngå - og det skal det også være plass til. For snart mange år siden, da klubbladet tok sikte på seg til å oppta konkurranse med «Vi Menn» og «Se og Hør» i hvertfall i formatet, oppsto en del «fram og tilbakesnakk» da enkelte medlemmer postulerte at størrelsen ikke passet i bokhylla! For å skåne medlemmenes utgifter til endret takhøyde, gikk vi tilbake til A-5 format.
ET BREDT SPEKTER - Klubbens medlemmer er allsidige, og har i de forgangne år omfattet et bredt utvalg av forskjellige yrker. Jeg nevner i fleng: Flyvere, politi, lærere, bønder, håndverkere, selgere, direktører, studenter, sjåfører, ingeniører, arkitekter, fotografer, prester, professorer og julenisser m.fl.
FAMILIEVENNLIGE UTFORDRINGER - Klubben har alltid lagt opp til en familie vennlig strategi . Med plass til alle . Uten hensyn til kulør, religion, politikk, kjønn eller utdannelse. De store høydepunkter i årenes løp har vært 5, 10 og 15 års jubileum, de siste ganger på Hunderfossen, med mange hundrede deltakere. Ellers er pinsetreff alltid populært, det samme mod Trandumtreffene. Den store utfordring for gutter og jenter med pels på brøstet har alltid vært februartreffet. Norefell, Solørtraktene eller tilsvarende forblåste kuldehull med dypfryste minusgrader langt under glykolholdige væskers nullpunkt foretrekkes ! Overnatting har foregått i bil eller telt. Campingvogn for de kondisjonerte og pysete. Snøhule og åpen himmel for de viderekommende. Helst uten primus og tannbørste. Slike utfordringer er yndet reisemål. Vedkommende som først fikk start på bilen om morgenen, ble dagens helt -og kunne sole seg i glansen, etter å ha dratt igang resten av gjengen. Som motpol til slike utskeielser har snart mange av medlemmene krysset og satt sine hjulspor på hver en sanddyne i Sahara i tidens løp. Med temperaturer hinsides fyrkjelleren til «Gamle Erik». Det har også vært turer til Danmark, Tyskland, England, Sverige, Island og Nordkapp. I det hele tatt, vi har alltid vært aktive når det gjelder turer, reiser og treff - og hele familien blir gjerne med.
KONKLUSJON - NLRK er still strong. Klubben utvikler seg hele tiden - og vel å merke til det bedre. 20 år er lang tid - mer enn gjennomsnittslevealderen for en vanlig bil i Norge. Men legg merke til at for Land-Rover'ens vedkommende, har den på dette tidspunkt kun akkurat overstått innkjøringsfasen. Vi håper det samme gjør seg gjeldende for klubben, og gratulerer med 20 års-jubileet.
P. Qvistgaard Tidl. Formann og Redaktør.